Kan vi hjelpe deg?

Vi handler i aksjer, valuta, indekser, råvarer

NOK det siste året – Ei forunderleg historie…

Likviditet

NOK er mindre likvid enn dei store valutaene, og det skal følgjeleg mindre volum til for å flytte NOK kursen. I tillegg er den som regel sesong utsett likviditetsmessig i Q4. Dette er riktig, men burde likevel gjelde begge vegar. Altså like mykje ved styrking som ved svekking. Og sesongeffektar burde ikkje vere eit tema no i q2. – likviditet burde ikkje vere ein negativ NOK faktor no.

 

Svak inflasjonsutvikling

Svak inflasjonsutvikling er like mykje eit problem i EU som i Noreg. NB har i tillegg kommunisert at dei ser litt mellom fingrane på dette, fordi det underliggande i norsk økonomi tilseier at inflasjonen skal opp. Svak NOK, stramt arbeidsmarknad og potensiell høgare lønnsvekst tilseier det. Aktørar som kjenner godt til norsk økonomi har allereie tatt dette innover seg, medan utlendingane har hoppa av gjerdet att den siste månaden. – låg inflasjon er ei global utfordring, og ikkje mykje nytt her i q1….eurosona skyver både på fyrste renteauke og på obligasjonskjøpa…NB ligg fast på September. Marknaden tvilar nok litt på NB i augneblinken. KPI onsdag vil bli viktig.

 

Råvarebaserte økonomiar

Ein såg at enkelte argumenterte for at råvarebaserte økonomiar, med råvareprisar under press, høge eigedomsprisar og ei befolkning med høg gjeldsbelastning såg ut til å svekke seg på brei front i fjor. Kan dette framleis vere eit case i marknaden, at ein rett og slett er bekymra for finansielle ubalansar? Ikkje godt seia pt, men med tanke på at 50 % av BNP i Norge stort sett skuldast forbruk, så vil høg gjeldsbelastning vere eit risikomoment for BNP utviklinga når sikkerheitene blir satt under press jfr punkt under. – vanskeleg seia kva marknaden tenker her, men eigedomsprisar og oljepris stiger, oljepris er opp nesten 30 usd fatet sidan botnen i fjor sumar, så risken er definitivt lågare no enn før årsskiftet for norsk økonomi og NOK.

 

Bustadmarknaden

Det eksisterte ei viss bekymring for at bustadprisane skulle falle mykje. Påverke forbruk negativt, og presse ned veksten. Som igjen sannsynlegvis skulle bidra til ein sentralbank som dermed måtte halde rentene uendra lenger. For norske aktørar var ein meir tvilande til dette, og venta ei utflating av prisane. Bustadprisane er no s ca 1 % lågare enn for eit år sidan, og har stege no tre månadar på rad. – Ei bekymring for utviklinga i bustadmarknaden og fallande bustadprisar burde ikkje vege tungt på NOK lenger.

 

Den svenske bustadmarknaden

Ein frykta at eit krasj i den svenske bustadmarknaden skulle spreie seg til den norske. Det svenske og norske eigedomsmarknaden skil seg fundamentalt frå kvarandre. Medan svenskane er meir avhengig av bustadinvesteringar for vekst, er me ikkje like sårbare for fall i desse. Så sjølv om det svenske bustadmarknaden framleis slit har vi ikkje tru på dette. Og med ein norsk marknad som viser teikn til å snu -  det burde ikkje vere bekymring rundt smitteeffektar frå svensk- til norsk bustadmarknad slik me ser det.

 

Relativt til Europa

Eurosona viste ei gryande utvikling i fjor haust, med god vekst og sterk kapitalinngong. Og ein forventa at veksten skulle fortsette. EUR styrka seg mot dei fleste valutaer H2 2017. Så langt i år har tala skuffa noko på nedsida, godt hjelpa av ein sterk EUR, og ein snakkar ikkje så mykje lenger om oppsiderisk for vekstutsiktene lenger. Sjølv om ECB ved siste rentemøte, gjerne vil sjå an utviklinga noko lenger før dei konkludera om ei viss avmating. For Norsk økonomi har vi sett eit oppsving i veksten, og NB ventar ein vekst på 2,6 % i 2018, og 2,0 % i 2019. Og at oljeinvesteringane kan bli ein ytterlegare vekstdrivar framover. Over dei siste 4-5 månadane har me dermed sett eit skift i forventningar mellom ECB og NB. Medan Noreg framskundar forventa renteauke, skyver ECB på denne – utviklinga sidan desember har difor i stor grad gått i favør NOK i relative termar.

 

Så oppsummert;

 

  • Bustadmarknaden har snudd, arbeidsmarknaden stram, lønsveksten på veg opp – Ergo ingen grunn til bekymring for eit markant fall i norsk konsum, eller markant fall i BNP
  • Oljepris, oljeprisforventningar og oljeinvesteringar er høgare enn venta, og er igjen ein vekstdrivar for Norsk økonomi.
  • Visse teikn til vekstavmating i eurosona, mykje pga ein sterk EUR. Ein sterk valuta legg også ein dempar på inflasjonen.
  • NOK er noko svakare enn Noregs Bank la til grunn ved førre inflasjonsrapport, målt ved TWI, dette er bra for norsk eksport, og totalt sett for norsk økonomi isolert sett.
  • Inflasjon er ei utfordring for begge, men NB meina at det underliggande i norsk økonomi tilseier at inflasjonen skal opp. Sidan utanlandske aktørar har vore netto seljarar av NOK den siste månaden er det mykje som tydar på at marknaden ikkje har heilt tiltru til NB, og kanskje difor tvilar på ei september heving.
  • Rentedifferanse har uansett utvikla seg pro NOK så langt i 2018.
  • Likviditet er ikkje noko som bør tynge NOK så langt i 2018, kan derimot bli eit issue igjen i fellesferien. Men som sagt, bør virke begge vegar. Ei rentebane som spikrar septemberauke kan bidra til eit NOK rally i sumar.
  • Fundamentalverdi for EURNOK på mellom lang sikt ligger p.t rundt 8,60.

 

Gitt alle potensielle forklaringar av NOK svekkelsen i H2 2018, kan me strengt tatt fastslå at dei forklaringsvariablane meir eller mindre kan skrinleggast som forklaringsfaktorar…..gitt dagens EURNOK nivå på 9,65.

 

Så for å konkludere litt med kvifor NOK er såpass svak i forhold til fundamentalverdi må det ligge andre ting til grunn;

 

  • NOK er i stor grad dekobla frå oljepris.  1. Mykje fordi marknaden ser at me har ein fallande eksportandel av olje samanlikna med andre varer. Dog står olje/gas for om lag 50% av all netto eksportverdi, ergo er oljepris særs viktig for norsk økonomi framleis, og vil vera det i overskodeleg framtid. Oljepris er difor framleis ein nøkkelfaktor, og burde vore meir knytt til NOK bevegelsane. 2. Mykje av oljeprisoppgangen skuldast i stor grad støy på tilbodssida, Iran/USA, Venezuela, Russland restriksjonar, Syria konflikten etc, snarare enn markant vekst i etterspørselen. Det gjer at prisutviklinga kanskje verkar meir sårbar i marknaden, og at me følgjeleg ikkje kan vente ei gunstig prisutvikling framover. Oljepris er likevel ca 10 USD høgare enn estimata for 2018 pt.
  • Utviklinga i Kina viser teikn til vekstavmating. Sidan Kina står for ein stor del av råvaretterspørselen, blir marknadsaktørane skeptisk til mindre valutaer/lite likvide aktiva om me kan forvente ei hard landing i Kinesisk økonomi. Dog altfor tidleg og seie noko om, men Kina er inne i ein svakare tendens.
  • Norske tal har skuffa litt i det siste, og basert på nedsalg i NOK stiller nok særskilt utlendingane seg tvilande til rentebana signalisert i mars frå NB.
  • Handelsdisputten mellom USA og Kina, Syria, etc legg eit lite lokk på risikovilligheita i marknaden….det har aldri vore særleg NOK positivt.

Summa summarum manglar me ein katalysator herifrå for den store NOK styrkinga. Renteauke i september kan vere ein slik. Enn så lenge er den ikkje spikra. Og til den tid må vi forvente å halde oss i 9,47-75 rangen mot EUR. På den andre sida så er haustens bekymringar og forklaringar til NOK svekkinga andre halvår 2017 ikkje lenger gjeldande, og det bør legge eit tak også for oppsida.